Comeback med stil

16 år gammel og Lura IL sin bauta i forsvaret. Lura sin nummer 6 stoppet det som nærmet seg sitt territorium og med sitt kelnerblikk serverte han ballen videre til sine målfarlige disipler. Når hans underordnede ikke presterte tok han selv ansvar. Med sine lange og tunge steg passerte han det som var av motstand, før han plasserte ballen vakkert bak en forfjamset målmann. En sjef, men samtidig en lagspiller som tre år senere ble tatt ut til U-19 landslaget. Etter kun to treninger med flagget på brystet, la han opp.

Etter to år i Kristiansand var planen og aktivisere meg litt mer. Lillehammer skulle gjøre meg til friluftsmenneske, med primusen som nærmeste venn. Den brune puben skulle byttes ut med Guds skaperverk, pilsen med jokkastikken og Erik Fabers forurensning med kontentum av fuglekvitter og fossefall. Slik ble det ikke helt, men jeg har børstet støvet av innebandykølla og funnet fram de hvite tennissokkene. Riktignok er alt av det jeg kunne for seks år siden så godt som borte. F.eks løpe. De tre treningene jeg har vært på har resultert i konstant sjokkpuls, hiksting av luft og teknisk impotens. Men glimt av gammel storhet kan skimtes, selv om det vil ta lang tid før den gamle bjørnen vil våkne fra sin dvale.