The Return of the Student
Etter noen uker med Mauritania, sanddyner og Mitsubishi i mitt dagligdagse ordbruk, var det med en ubestemt følelse å komme tilbake til det kalde Lillehammer. Fra å ha bodd i en leilighet med en verdi av 2 millioner, til leiligheta som mer likner den gamle brakka utenfor barneskole min, enn en leilighet. Men her på Lillehammer kan jeg i alle fall imponere samtlige med mine 500 forskjellige ord på å beskrive snø.
Etter et gledelig gjensyn med mine beboere, ble jeg fortalt at vaskemaskinen ikke fungerte lenger. Ole Jørgen og Odd Arild så på hverandre, lo, og fortalte at de ikke hadde vasket klær på to uker. Dagen etter oppdaget jeg at lyspæra på badet hadde gått. Jeg har vasket meg selv siden jeg var ti, men til tross for lang erfaring, er det ikke lett å finne alle kroppsdeler i mørket. Beina mine ble ikke ren den dagen. At det henger istapper fra kjøkkenskapet gjør heller ikke inntrykket mitt bedre. Så nå er mobilen ladet, klar for å videreføre en god porsjon nordnorske gloser, til en snart beklagende huseier.
4 kommentarer:
Bra artikkel, selv om jeg dessverre ikke har noen gave å tilby deg.
Se på istappen som et tegn fra oven. Kanskje det er løsningen på klesvaskproblemet. La tappen smelte ned i kummen, grav frem en vanlig gråstein og vask klærne slik de gjorde i gamledager. Jeanne D'arc klaget aldri over at vaskevannet var under romtemperatur, må du huske.
www.advokatenhjelperdeg.no,
eventuelt
www.finn.no
Lykke til
Men se på det på en annen side. Hva om det hadde vært Rally Dakar hele året? Hadde noen giddet å dekke det, da? Da hadde du kanskje bodd på Lillehammer hele tiden, uten å oppleve leiligheter til et 2-tall med 6 nuller bak...
Hehe...takk for gode tips. Huseiern va innom i dag og fiksa det meste, men det e ennu en lang vei å gå t alt e ok.
Legg inn en kommentar