Hovmod står for fall

Etter konstruktive tilbakemeldinger fra Inger Johanne, har jeg fått beskjed om at jeg må slutte med de banale meny og underholdningsartiklene, og heller konsentrere meg mer om de gravende og samfunnskritiske sakene. Hva er det som opptar den gemene hop? Ved bruk av nyhetskriteriene til Østlyngen og Øvrebø, skal jeg fra nå av avbilde mine foreteelser fra hverdagen med et nøytralt, men samtidig kritisk blikk. Så med dette tatt i betraktning, går herved min første springskalle til Rema 1000 og de nye handlekurvene.

”Forandring fryder” lyder det velkjente ordtaket. Ett ordtak som tydeligvis har blitt tatt i mot med åpne armer fra Reitan og hans underordnende. Ettersom de ikke får gjort noe med de samme lave prisene, har de derfor investert i nye og tidsriktige handlekurver. De nye kurvene er blitt utstyrt med uttrekkbar trillehåndtak, behendige hjul, og kurvene har fått en mildere og mykere blåfarge enn sin eldre bror. Jeg kan se at den skrøpelige og eldre garde drar fordel av trillekurvene, men for oss unge og mannlige aspiranter er dette en bekymringsverdig utvikling. For det første gir det store volumet på kurven meg følelsen av å trille på en barnevogn. I en tid der maskuliniteten og mannsbildet er på hell, unngår jeg av den grunn å trille handlekurven. Den skal bæres. Dette fører til at den dype bunnen vingler til stadighet hardt inn i ankelen min, istedenfor en muskuløs hofte, som den gamle handlekurven hadde til vane for å gjøre. De med litt løsere håndledd kan trekke de moderne handlekurvene og trippe rundt i lokalet, mens jeg må virkelig trå til, kun for å vise at det i alle fall finnes noen menn som innehar en posjon med maskulin stolthet.

Den andre grunnen for at de nye investeringene til Rema 1000, og forsåvidt andre dagligvarebutikker, ikke gunster menn, er det reduserte arealet i bunnen i kurven. Hos den gode, gamle handlekurven kunne man med letthet få plass til to sixpack med øl. Det får man ikke i de nye. Igjen er det den mer feminine delen av befolkningen som drar nytte av trillekurven. Skogsbærteazer og bringebærcidèr står uten pakning i butikken, og sklir derfor fint ned i den dype kurven. Og der kan rusbrusen kose seg i selskap med Snack-a-Jack og Nivea Bath Care, svøpt i de lyseblå omgivelsene. På sidelinjen står den siste resten av mannfolk, sammen med den mørkeblå, bærekraftige og standhaftige handlekurven.

Jeg ser nå at nøytraliteten som Østlyngen og Øvrebø så innstendig ba om, var utelukkende i min formidling av samfunnforholdene på min nærbutikk. Så samfunnsengasjementen her på bloggen øyner vel samme slutt som de gamle handlekurvene. Men når det er sagt har jeg lagt frem en kritisk analyse av forholdene på Rema 1000, Lillehammer, og den sviktende maskuliniteten i dagens samfunn. Rambo og Schwarzenegger, som var mannsidealer i min barndom, har blitt erstattet med David Beckham og andre sminkedukker. Snart er det kun Jack Bauer og meg igjen.