Gammel eller ny?

En gang i blant kjøper jeg meg nye klær. Ulempen med dette er at min slanke pengebok blir anorektisk tynn, men samtidig får jeg jo forhåpentligvis et mer delikat og spiselig ytre. Og når jeg slenger på meg disse nyinnkjøpte tekstilene kommer ofte gratulasjoner eller spørsmålet; ” er den genseren ny?” Svaret mitt blir som oftes ja, men om det er over en uke siden jeg kjøpte plagget, svarer jeg at den er gammel.

Terminologien på hva som er gammelt og hva som er nytt er noe diffus og uklar. Selv om jeg karakteriserer en genser for gammel hvis den har hatt lengre levetid hos meg enn en uke, vil jeg fortsette å bruke denne genseren i de neste månedene. Ja, faller den virkelig i smak, så vil den gå i klessyklusen min i de neste årene. Melka derimot. Hvis den blir definert som gammel, så snakker vi om død og fordervelse til uheldige melkedrikkeren. Og i slike tilfeller er gjerne melka over en uke gammel.

Det fine med melka er at Hvermansen kan sjekke om melka er gammel før han heller hvite krittklumper oppi frokostblandingen og eimen av sur melk eksploderer og overgår kjøkkenets nøytrale duft. Melkeprodusenten har nemlig vært så kundevennlig og advarer med at melka er best før en satt dato. Med andre ord, at den er dårlig etter den samme satte datoen. Denne nyttige informasjonen finner man dessverre ikke på klær. I dagens kjøpelysne og motejagende samfunn burde kanskje en slik anbefaling også tas i bruk av klesprodusentene. Da kunne nemlig en som ikke følger med på motebildet bli enklere informert når klærne hans var for gamle, og det var på tide med en ny garderobe. Man hadde også sluppet hvisking bak ryggen og sjokkerende blikk fra forbipasserende når fjorårets mote blir latterliggjort. At jeg vandret i cherrox på ungdomsskolen er i og for seg en tragedie, men dette kunne lett vært unngått med en best-før-dato, eller i mitt tilfelle en patetisk-etter-dato.

Jeg har iallfall nye klær nå, så da slipper jeg å ha samfunnets motepoliti hengende over meg. Inntil videre.