Påskekrim: En bortkommen kvikklunsj

Påskekrim er herlig, folkens! Siden Se og Hør ikke hadde påskekrim i år, valgte jeg å lage en selv. Det angret jeg på da jeg hadde skrevet halve historien, for det viste seg å være mye arbeid for å få gjennomført hele greia. Siden jeg ble drit lei av å skrive den, aksepterer jeg derfor ikke kritikk og tilbakemeldinger om eventuelle skrivefeil. God lesing!

”Har du glemt å spise frokost?” Jørn hørte Berit sin rumlende mage som overgikk Viggo Walle sin røst på Påskelabyrinten. ”Ja, jeg er sulten på mat, men mest sulten på å prøve ut de nye telemarkskiene.”

Vennegjengen på fire var presset inn i Jørn sin røde, lille Golf GTI, mens de rullet av gårde opp mot Sirdalsheiene. Trond hadde som vanlig klart å sneket seg til shotgun-seat og satt derfor komfortabelt, noe de to i baksetet, Tanya og Berit, ikke var særlig fornøyd med. Berit elsket å være i alpinbakken og hadde vært med på flere av turene Jørn hadde invitert vennegjengen til. For Tanya var dette første gang. Hun hadde blitt med for å sole seg og bli brun i det varme og solrike påskeværet.

”Jeg stopper og lar han sitte på!” Jørn saktet farten og lot haikeren slippe inn i den trange bilen. ”Halla, jeg heter Ronny!” sa haikeren og hoppet inn ved siden av Tanya. Den illeluktende og skjeggete mannen presset seg inn ved siden av Tanya, som svarte med å flytte seg nærmere Berit.

”Endelig fremme, nå skal jeg bli brun!” sa Tanya og studerte sin hvite arm. ”Siden vi alle skal gjøre forskjellige aktiviteter i dag foreslår jeg at vi kan dele kvikklunsjpakken til vi kommer tilbake,” sa Jørn og holdt opp en firepackning av tursjokoladen. ”Så flott. Kan jeg få litt nå?” spurte Berit. ”Nei, vi venter alle til slutten av dagen!” svarte Jørn bestemt. ”Jeg har lavt blodsukker, men jeg får vel vente til bakken stenger,” surmulte Ronny og begynte å gå mot alpinbakken og rettet blikket mot Snowboardparken. ”Kan ikke jeg få noe å kose meg med?” sa Tanya og kjørte fram sin kvinnebarm. ”Null og niks. Vi venter til vi møtes igjen senere i dag” svarte Jørn irritert. Tanya ble mutt og gikk for å finne seg en plass og sole seg. Berit tok følge. Trond klemte på kvikklunsjen, slikket seg rundt munnen. ”Det skal bli godt! Da ses vi senere, ” sa Trond og tok sine første stavtak over det snøbelagte vannet. Jørn la fra seg kvikklunsjen på venstre dekk, slik vennegjengen hadde blitt enige om. Nå kunne de forsyne seg når de kom tilbake til bilen på ettermiddagen. Jørn heiv på seg trugene, tok med seg fiskestanga og trasket utover mot vannet.

”Men hva har skjedd her?” spurte Jørn de andre, da han kom tilbake til bilen. ”Noen har spist kvikklunsjen og jeg fikk ingenting av den!” raste Trond. ”Det var i alle fall ikke meg,” sa Tanya som glante mistenkelig på Berit. ”Gi deg! Jeg har heller ikke spist den,” sa Berit.

”Noen av dere må det har vært og jeg vet hvem! ” sa Jørn før han fortsatte ”Tanya! Du bare lå og solte deg hele dagen og har sjokoladefarge i ansiktet og rundt munnen.” Jørn ventet på svar fra Tanya. ”Det er brunkrem!” svarte Tanya.
”Trond og Berit! Dere hadde mest lyst på kvikklunsjen,” påpekte Jørn. ”Jeg er til og med klissete på hendene etter den grønne skismøringen jeg brukte. Jeg har gått på ski og ikke vært her spist sjokoladen” svarte Trond. ”Jeg var riktignok sulten, men jeg har heiskort som beviser at jeg var i bakken i dag,” la Berit til.

”Ronny! Du har et tradisjonelt sett ett veldig kriminelt navn og vi vet jo egentlig ingenting om deg.” forsatte Jørn. ”Jeg har vært i snowboardparken i hele dag og driter egentlig i hele kvikklunsjen!” svarte Ronny.

”Èn av dere lyger og jeg vet hvem.” sa Jørn mens han holdt opp en finger som symbol på hans triumf. Vet du hvem som stjal kvikklunsjen?