Rottfestivalen 2007

For andre året på rad ble den idylliske øya Rott invadert av en gjeng rotløse byungdommer. For å komme seg bort fra bylivets rastløse jag, kan nemlig Rott tilby en urban sjel en etterlengtet fred og ro. Men øyas innfødte ville det annerledes, for etter bare noen timer på Rott satt øyas høvding oss i arbeid. I det moderne samfunn har det vært en dårlig tendens med at nye landsmenn eller innflytende, blir satt til å utføre jobben de mer etablerte ser seg for god til å gjøre. Rott var intet unntak. I et særdeles kronglete terreng måtte vi bære hageavfall og gammelt treinteriør, for å så stable dette til en fire meter stor hau nede i fjærsteinene. Som om ikke arbeidet i seg selv var straff nok for at vi var de nye i dette øysamfunnet, satt høvdingen et stort og hårete beist med navn Eddie til å glefse og bjeffe om vi ikke kastet en pinne til han eller fulgte de satte arbeidsoppgavene.

Den siste greina ble plassert på toppen av dungen og Eddie ga oss signal om at vi hadde fullført jobben. Men det var ikke over. Som da gladiatorene ble brukt som underholdningsobjekter i Colosseumet, skulle også vi bli behandlet som marionetter av øyas høyrøstede høvding. Arne og Joar ble kastet ut til løvene og måtte springe rundt på gressplenen, mens øyas urbefolkning buet og hånlo da de ikke fikk den underholdningen de ønsket. Det sies at hegemoniet til Romerriket falt mye på grunn av denne typen for selvgodhet og underholdningsjag. Jeg tenkte i alle fall mitt, mens denne nådeløse kampen om en lærball ble hyllet med ovasjoner og jubel fra de høysittende på tribunen.

Senere på kvelden viste høvdingen virkelig sin stilling som øyas høvding. Lederen kommanderte nemlig hans kortvokste utvalgte til å kaste fakler på haugen som vi hadde stablet sammen tidligere på dagen, og med ett så jeg det timeslange og krevende arbeidet mitt stå i flammer, mens et rungende sankt hans, sankt hans gikk gjennom den adle delen av befolkningen. Varmen fra flammene pisket meg i ansiktet og jeg innså at dette var ikke et blivende sted. Vi dro hjem dagen etterpå.