So long, suckers!

Da har jeg sannsynligvis satt mitt siste punktum som student og 15 år med skolegang er dermed over. Det har i og for seg vært en innholdsrik og minneverdig epoke som nå har tatt slutt, men om jeg har blitt så mye klokere på alle disse årene er jeg heller mer usikker på. Lillehammer ble siste stoppested på denne lange reisen. De slitte metalldørene åpnet seg og jeg steg ut i den frie horisonten. Jeg forlot den firkantete og minimalistiske verden og gjorde min entré i den frodige og innholdsrike naturen. Jeg reiv av meg studentfillene og galopperte barbeint på den duggfriske vårenga, og i likhet med kyrne i sitt vårslipp, slapp jeg alle hemninger løs og lot kroppen nyte den frie tilværelsen, med unntak av de kjølige vindkastene som slynget seg rundt mine edle deler. Blankolukt og kaffeånde ble erstattet med hvitveis og blåklokkeduft, og den larmende vekkeklokka og lærerinnens barske røst ble visket ut av humlens flittige summing og kvitringen i fuglenes parringslek. Men denne tilstanden vil ikke vare evig, for i emningen venter det en ny mørketid. Jobb, regler og en strukturert levemåte er å skue, og jeg blir da nødt til å samle sammen tekstilene igjen og vende tilbake til mitt vante jeg. Men før den tid vil jeg nyte denne lettbente hverdagen og feire at min utviklingsfase er komplett og min læringstid er over.

Farvel, Lillehammer! På gjensyn, extreme washed jeans!